/\

ANNONSE

Åsne Seierstad sier at arbeidet med boken En av oss var krevende.
Åsne Seierstad sier at arbeidet med boken En av oss var krevende.

Foto: Einar Aslaksen

Folk

Vi glemmer aldri Utøya-ofrene

Nylig mottok Åsne Seierstad en av de viktigste litteraturutmerkelsene i Europa, Leipzigs bokpris for europeisk forståelse. Seierstad får prisen for 22. juli-boken En av oss. I dette intervjuet med Scandinavian Traveler forteller hun hva arbeidet med boken har gjort med henne.

I mai lanseres Netflix-filmen Norway, basert på Åsne Seierstads dokumentar om terrorangrepene i Norge 22.juli 2011. Selv har hun donert alle norske inntekter fra boken En av oss til minner om de unge ofrene.

Hun kommer fashionably forsinket til lunsjavtalen vår på et tungt politibevoktet Grand Hotel i Oslo. Det er dagen etter Fredspriskonserten og bare en uke etter at bombingen av regjeringskvartalet ble gjenskapt med blålys, panikk og toppkonsentrerte filmfolk. Mens celebre gjester og berømte artister sjekker ut, haster Åsne Seierstad usminket inn med treningsbag, pelshatt og selskinnsstøvler. Hun har stått i kø hos Notarus publicus på Oslo Tinghus, domstolen der hun som journalist for Newsweek fulgte rettssaken mot massedrapsmannen. Nå har Seierstad undertegnet dokumentene som gjør at hun overdrar filmrettighetene til boken «En av oss» til den kjente regissøren Paul Greengrass.

–  Filmingen er godt i gang, det er bare jeg som har utsatt signeringen altfor lenge på grunn av tett timeplan. Det er litt for mye som har samlet seg opp i livet mitt. Nå holder jeg egentlig på med tre bøker på en gang, sier Åsne Seierstad med et unnskyldende smil.



Dette er Åsne Guldahl Seierstad

Alder: 47
Bor: Frogner, Oslo
Familie:  To barn på  sju og ni år. 
Utdannelse:  Cand.mag med russisk, spansk og idéhistorie. Har studert statsvitenskap, fransk og arabisk.Yrke: Journalist og forfatter
Karriere:
Har jobbet for Dagsavisen, Aftenposten, Dagens Nyheter, Politiken, NRK, Newsweek, Der Spiegel, The Times, og har skrevet seks bøker. Fått  prisene Gullruten, Fritt Ords honnør, Bokhandlerprisen, Den store journalistprisen, Årets Peer Gynt, EMMA award, Prix de Libraires og Klassekampens kulturpris, Neshornet.

Read more

Da Greengrass gjenskapte AUF-leiren Utøya på Håøya i Vestfold i november, var Seierstad i USA for å gjøre research til en annen bok. Hun hadde for lengst introdusert den britiske regissøren for alle nøkkelpersoner, for Støttegruppen etter 22.juli og for Viljar, 17-åringen fra Svalbard som overlevde fem skudd – og som er en av hovedpersonene i både boken og filmen. Greengrass hadde også fått møte Jens Stoltenberg i Brüssel, generalsekretæren i NATO som i 2011 var statsminister i Norge og et av terroristens hovedmål.

Åsne Seierstad stod klar for boarding på en flyplass da assistenten til Greengrass ringte. Skuespiller og lege Anders Danielsen Lie hadde fått filmrollen som terroristen Anders Behring Breivik. Det var et avgjørende øyeblikk. Svaret på et ekstremt følsomt spørsmål. For Seierstad blander seg ikke inn i casting eller filmmanus.

–  Jeg ble utrolig lettet. Jeg kjenner Danielsen Lie fra før, han er en meget sterk karakterskuespiller. Siden har jeg brukt mye tid på å snakke med ham om rollen.

Gjennom arbeidet med boken En av oss er Åsne Seierstad på et vis blitt kjent med massedrapsmannen som mange nordmenn ikke orker å høre om ved navn. Hun har bodd i samme gate og har brukt samme treningssenter som ham. Hun har intervjuet moren hans, og hun har undersøkt hele hans barndom og oppvekst, også det taushetsbelagte. Da dokumentarboken var ferdig, skrev terroristen et brev til henne fra fengselet og ba om et signert eksemplar. Det fikk han ikke.

Åsne Seierstad kan fortsatt bli fysisk uvel av å snakke om ham.

Sterk kritikk og 22 000 underskrifter har advart om at filmen kommer altfor tidlig. Sårene etter tragedien er fortsatt åpne. Far til en av ungdommene som overlevde terroren, redaktør Erik Sønstelie i Oppland Arbeiderblad, er av en annen oppfatning: «Tiden er absolutt moden for å snakke om annet enn rosetog og hvor vi var den dagen da etterkrigs-Norge mistet uskylden. Vi ventet ikke med å fortelle historier etter krigen. Vi delte dem. Vi tok dem videre til de neste generasjonene. Vi gjorde det for å ta lærdom av dem. For at vi ikke skulle glemme. Slik er det også nå», sier han. Sønstelie er spesielt opptatt av at folk skal huske at det var en leir for Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon, ikke en hvilken som helst speiderleir.

– Jeg er enig med ham. Støttegruppen etter 22. juli forholder seg helt nøytralt til filmingen. Dette er ikke en film som skal handle om ABB (terroristen). Det er en fortelling om hvordan overlevende, pårørende, politiet, advokater og dommere spiller en rolle i kampen for å komme seg gjennom disse hendelsene. Jeg har gitt Greengrass frie tøyler i forhold til bokmanuset. Dette blir en film om hvordan terrorangrepet påvirket hele Norge. Det som skjedde på Utøya, reflekterer det ekstreme angrepet på verdier som toleranse, integrering, likestilling og rettferdighet, understreker Åsne Seierstad.

Forfatter og journalist Åsne Seierstad.

På vinterdager som dette skulle hun gjerne vært i Nordmarka. Hun tenker best med ski på bena. Dessuten liker hun å dele opp dagen. Skrive først, så trene. Seierstad skulle gått rolig innover snøkledd skog og løst opp i store og små floker. I stedet halser hun avgårde fra bokbad til psykiatrikongresser og utenlandske boklanseringer. En kveld intervjuer hun forfatter Luke Harding om president Trumps forhold til russerne, dagen etter holder hun foredrag om To søstre.

Boken om to muslimske ungjenter fra Bærum som ble radikaliserte og reiste til Syria, lanseres i USA og England i mars og april. Den prisbelønte dokumentaren handler også om Norge i dag, om familier som splittes av ekstreme valg og tragedier. Og om hva utenforskap og behovet for tilhørighet kan føre til.

              Fredag 22. juli 2011. De sitter i bilen til en venninne, på vei til skjærgårdsperlen Skåtøy i Kragerø. Datteren hennes er bare 11 måneder gammel, har akkurat lært seg å tolke ansiktsuttrykk, som å skille frykt fra glede. Sønnen er snart tre år. Åsne og barna skal på hyttetur. Gode venner skal bade, grille, leke og le. Tekstmeldingen kommer på E 6 sørover. ”Hold dere unna sentrum. En bombe har gått av i regjeringskvartalet.”

Minutter etter ringer Marie Colvin, Sunday Times-reporteren som året etter selv skal bli drept av granater i Syria. Hun spør Åsne om hun er i Norge, om hun kan skrive for dem.

– Det var ikke aktuelt å snu. Jeg hadde barna med meg. Men den helgen ble jeg sittende inne på hytta og jobbe, forteller Åsne Seierstad

Jeg opplevde 22. juli veldig sterkt som privatperson. 

– Jeg opplevde 22. juli veldig sterkt som privatperson. Senere, da dimensjonene på tragedien ble tydeligere, leste jeg hjerteskjærende biografier om ofrene og gråt som alle andre.

Mandagen etter tok hun med sønnen og datteren i barnevognen og gikk i rosetog sammen med tusenvis av andre sjokkskadde mennesker i Oslo. I stillhet løftet de røde roser mot himmelen for de åtte voksne som ble drept i regjeringskvartalet og de 69 drepte ungdommene på Utøya. Åsne Seierstad kjente flere foreldre som hadde hatt barna sine på AUF-leiren. Hun kjente statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støhre. Som journalist måtte hun rapportere så verden rundt oss forstod hvor lite Norge er. Hvor sterkt hele landet var rammet.  Hver eneste en av oss.

Oslo Domkirke ble et sted der folk møttes og la ned blomster for de mange unge ofrene for terror. Foto: IBL

Hun tenkte overhodet ikke på noen bok da hun samme høst reiste til Tripoli i Libya for å dekke den arabiske våren for Newsweek. Men ni måneder etter terrorangrepet i Norge var Åsne Seierstad på plass som internasjonal reporter i rettssal 250 i Oslo.

– Jeg ble slått i bakken av dimensjonene. Dette måtte bli noe mer enn nyhetsrapportering, sier hun.

Hun hørte de dempede hulkene fra tilhørerbenkene, de reflekterte, velformulerte og usentimentale vitnesbyrdene fra politisk aktive ungdommer. I mai 2012 lyttet hun til 18 år gamle Viljar Hanssen fra Svalbard. Viljar ble skutt fem ganger av terroristen, men overlevde, hardt skadet i vannkanten. Kameratene hans, Simon Sæbø og Anders Kristiansen døde.

– Skuddet i hodet, hvordan har det påvirket deg i etterkant? spurte aktor.

Jeg har skadet dette øyet, men det er praktisk. Så slipper jeg å se bort dit.

Viljar nikket mot drapsmannen som satt til høyre for ham.

Åsne Seierstad ble sterkt berørt av Viljars vitnemål. Akkurat dette skulle bli en viktig kjernehistorie i hennes bok om 22. juli.

Elleve ungdommers flukt på Kjærlighetsstien er åpningsscenen i En av oss. De la seg ned og spilte døde. Likevel skjøt den utkledde politimannen dem, én etter én. ”Det hadde vært elleve bankende hjerter på stien. Nå banket bare ett”, skriver Seierstad i boken.

Forfatter Karl Ove Knausgård hjalp henne med å skrive åpningen.

– Knausgård spilte en viktig rolle. Jeg sendte ham manus og fikk 11-12 tettskrevne sider med endringsforslag tilbake. Han er en god leser. Han rådet meg til å skrive om hele åpningen. ”Du må inn i det verste du kan tenke deg fra Utøya. Det er derfor du skriver boken”, sa han til meg.

– Hva er målet ditt som journalist og forfatter?

–  Å beskrive virkeligheten. Den er ofte urettferdig, men det er ikke bare urettferdighet jeg vil avdekke. Jeg er nysgjerrig på livet rundt oss, jeg stopper der hjertet mitt banker – og prøver å finne ut hva som har skjedd, mer som en detektiv. Som forfatter forsøker jeg å engasjere leseren og kommunisere gjennom en sterk historie som føles gjenkjennelig og nær.

– Forandrer de deg, disse bøkene?

– Alt er med på å påvirke meg. Møtene med foreldre, søsken og ofre vil være med meg resten av livet.

Åsne Seierstad er blitt kjent som den fryktløse krigsreporteren som ble igjen i bomberegnet i Bagdad da alle andre skandinaviske reportere var blitt kalt hjem. Privat er hun en kvinne som ”setter stemningen selv” i et rom. Men når hun snakker om alle hun har møtt i forbindelse med boken om 22. juli, er hun tydelig følelsesmessig berørt.

I mai 2014 inviterte de pårørende til Simon Sæbø henne til Svalbard for å gå Svalbard skimaraton. De visste at Åsne Seierstad var skifrelst, at hun hadde gått både det ni mil lange Vasaloppet og Birkebeinerrennet fra Rena til barndomsbyen Lillehammer. Hun takket ja med en gang og nevnte det for Jens Stoltenberg. Han hadde vært i begravelsen til Simon. Nå ville også han være med og gå 42 kilometer innover isødet fra Longearbyen sammen med dem. En måned tidligere hadde NATO offentliggjort at han var deres neste generalsekretær.  Med denne skituren og en 1. maitale på Svalbard avrundet han sitt arbeid som Norges statsminister og leder av Arbeiderpartiet.

– Han slo meg med noen få sekunder, sier Åsne Seierstad med et skjevt smil.

 

Jeg var redd i Bagdad.

Hennes nye bok, om Trumps USA, skal ferdigstilles neste år, trolig etter et langt opphold i Sørstatenes Alabama. Åsne Seierstad bestemte seg under den TV-overførte innsettelsestalen til president Trump, mens hun spiste Trump Steak med vennegjengen i Oslo.

– Folk forventet en presidential appearance og et samlende budskap. I stedet kom det motsatte. Jeg tenkte at her kommer det til å skje ting jeg må skrive om. Det vil bli en polarisering og en endring i sosiale og økonomiske forhold for folk flest. Trump skal bare være bakteppet.

Som tobarnsmor må Åsne Seierstad planlegge jobblivet mer enn før. Da hun var ung journalist, kunne hun dra til krigen i Tsjetsjenia uten en eneste plan eller avtale. Nære hverdagsskildringer og sterke språkkunnskaper har vært hennes metode. Hun har sovet på gulvet hos familier både i Tsjetsjenia, Kina og Libya –  og hos bokhandleren i Kabul. Det føltes tryggere, og hun kom tettere på den virkeligheten hun skulle beskrive.

– Blir du aldri redd?

– Jeg var redd i Bagdad. Redd for at livet skulle ta slutt. Samtidig har jeg et pragmatisk forhold til redsel. Jeg forsøker å isolere den følelsen, fryse den ned. Men i en krigssone må du være forsiktig. Min oppvekst var preget av at foreldrene mine ga meg en naturlig trygghet, det har betydd mye. Mamma var alltid opptatt av at vi barna var individer som skulle ses, ikke bare oppdras. De tok oss på alvor og lærte meg å stole på meg selv.

Seierstads feministmor, Frøydis Guldahl, lærte henne også at jenter kunne gjøre akkurat det samme som gutter kunne gjøre, nemlig alt.

– Du fikk Neshornprisen i fjor, den gis til personer som går rett på, samme hva de støter på?

Hun ler hjertelig.

– Jeg går nok mye rett på, ja. Flere trenger å få et neshorn på døren.

Venner av Åsne bemerker at hun ikke bryr seg om hva andre sier eller mener om henne. Hun har selv fleipet med at hun ikke forstår ironi. Faren hennes, SV-veteranen Dag Seierstad, sa alltid at man ikke skulle snakke med ironi til et barn, påpeker hun. Det skaper bare usikkerhet.

De siste årene har hun bodd i Oslos stilleste gate, i en gigantisk, rød sveitservilla, prisantydet til 46 millioner kroner. Opprinnelig tilhørte tømmerhuset broren til Roald Amundsen. Polfareren bodde visst selv der i perioder. Seierstad synes huset har litt «explorer spirit», akkurat som henne. For det er eventyrer hun er. Og vil være. Der kan hun rote rundt lenge, sykle til og fra Bygdøy i bare morgenkåpen for å bade, så plutselig finne tråden i boken hun skal skrive. Da sover hun ikke på flere netter og skriver som en gal, i ren adrenalinrus. Det er som om hun plutselig får et skarpt falkeblikk etter uker i kaos.

– Hvorfor gir du bort de norske inntektene fra En av oss?

– Jeg ville ikke at det skulle komme mellom meg, ofrene og de pårørende. Det er en måte å gi noe tilbake på, slik jeg gjorde ved å få bygget en skole i Afghanistan etter Bokhandleren i Kabul.

 Foreløpig er to millioner kroner delt ut til flere skoleprosjekter i flyktningleirer i Syria, men midler er også gitt til en kunstgressbane i Simons hjembygd i Nord-Norge og et flygel på Bardu kulturhus. Pengene skal gå til å oppfylle unges drømmer, innen idrett, skole og kultur.

Som mor har hun selv tatt klare valg om å holde seg vekk fra farlige krigssoner heretter.

– Livet vårt har handlet mye om meg. Nå har jeg lyst til å trekke meg litt tilbake og være mer til stede. For barna.

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk